Så er det ikke pipekonsert på Brann stadion tidlig om morgenen men fortsatt Heiloa som underfundig nok synes egen stemme er vakker musikk. Forøvrig en fantastisk morgen, sol og nesten skyfritt. Etter en standardisert frokost, men med både kakao og kaffe til dessert, var det bare å pakke sammen kjøkken og soverom. For stue var det lite med, på de få kvadratmetrene innendørs var det ikke plass til verken sofa eller lenestol. Men før frokosten var det ikke til å unngå å registrere at kroppen hadde passert sin beste alder. Det lugget både i legger og lår og ikke minst fryktet jeg skulderpartiet når kjøkken og soverom skulle plasseres der. Men det ordnet seg - dvs det var heller ikke noe alternativ, det var for langt hjem. Så startet ferden videre over flyene og det gikk veldig lett i det lette fjellterrenget. Herlig om enn smertefullt på skuldrene.
Morgenstund på 800 moh. En fantastisk dag men når været snur her oppe da er det nok annerledes.
Faunaen var spennende, her rypemor på tur til kaffeslabras hos naboen - kanskje. I alle fall syntes hun jeg var en kjekk kar som kom hele veien från Norje for å hilse på henne.
Etter å ha forlatt rypemor hadde jeg halve distansen igjen fram til Peltsastugan der jeg hadde planlagt lunch. Noe opp og ned men fortsatt fint terreng videre før jeg startet nedstigningen mot Stugan. Framme ved Stugan, forøvrig en flott plass, var det ingen mennesker å se. Dvs, etter hvert, oppe i skogbrynet observerte jeg et vesen som kom nedover mot meg. Vel framme hilste han - på finsk, så på engelsk før vi landet på svorsk. Han var svensk, idealist, og bodde her inne i fire uker mot gratis mat og losji pluss SEK 3.000,- - en morsom månedslønn. Og veldig pratsjuk for det var mest finner her og de snakket dårlig engelsk og de som kunne engelsk de snakket bare ikke, forteller han. Så jeg lot meg fasinere. Han kokte på kaffe til meg og jeg prøvde å bli kvitt en feilslått sjokoladehandel med å spandere/presse ham til å forsyne seg. Det gikk fint. Underveis viste det seg at han hadde vært på mine trakter, kjente blant annet Gudmund Kårvatn og da er vi plutselig i Todalen. Naturlig å treffe "Todalinger" her inne.
Ellers promoterte han dalens store fossefall, helt ukjent for de fleste da den lå veldig anonymt til. Jeg følte et press for å gå de 700 metrene for å tilfredstille ham - og angret ikke på det. Ut av intet et flott og imponerende fossefall om enn et stykke fram til Mardalsfossen. Hva Stefan ellers bedrev tiden med her inne når han ikke ryddet etter de gjestene som ikke kom, var å sage og hogge ved. Dvs nå bulte vedstugan også så da var det å bygge Jerikos murer - av ved. Stefan - et fantastisk og trivelig bekjentskap. Etter en fotosesjon med blant annet bilde av Kårvatn logo, startet neste etappe - mot norskegrensa.
Stefan - en flott kar og idealist jeg tror du må lete lenge etter for å finne makan til. Her viser han stolt fram sin logo fra Kårvatn i Todalen.
Bealcanjohka stuper utfor et fjellparti i et ellers svært rolig terreng. Ikke rart at de færreste får sett dette stryket da det ut fra det øvrige terrenget ikke skulle tilsi at fossefallet fantes.
Fjellet Peltsa sett fra Bealcanjohka. Flott elv og flott fjell som kunne beskues fra Stugan.
Etter å ha passert Bealcanjohka og spist lunch startet dagens sluttetappe mot norskegrensa. Jeg ligger godt an og skal kunne nå base camp i god tid før dagen ebber ut, selv med meget ømme skuldre. Igjen finner jeg ut at å gå stien er meget fordelaktig da det lavere terrenget fortsatt er bløtt, myrete og delvis fylt med overvann. Jeg klatrer derfor igjen oppover i lia og bestemmer meg for å justere planen. Jeg går inn til Moskanjavri i stedet for først planlagt, Riehttejavri. Et valg som senere skulle vise seg være lurt.
Siste etappe mot norskegrensa. Jeg valgte å trekke opp i lia og følge stien. Mye å tjene på å unngå blautmyrene. Og på strekningen Treriksrøysa - norskegrensa, traff jeg ingen mennesker utenom Stefan. Peltsastugan blir nok liggende i et lite ødeland.
I morgen kommer rapporten fra "hviledagen" og planlagt storfiske i indre Troms.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar