Ambisjonen var minimum å nå treriksrøysa, kanskje kunne jeg komme noen kilometer forbi for å øyne muligheten om å nå Norge allerede etter dag 2. Etter å ha forlatt mediatroppen gikk det radig innover mot høyesye punkt på stien. Området på finsk område var naturreservat og det var ikke tillatt å forlate stien. Sti til tross, rett før høgste punktet kom regnet og deretter gikk stien rett inn i flere rasområder som gjorde det litt utfordrende på glatte steiner og med kiloene på ryggen, Deretter kom jeg ned i lavere terreng med myr, for ikke å si sumpområde. Nok en god grunn for å følge stien for uten de mange "bruene" hadde det blitt bløtt. Finske myrer er noe annet enn trønderske myrer erfarte jeg. Så etter 12 km og litt over tre timer kom jeg fram til Treriksrøysa.
Bilde 1) Finlands høyeste foss kanskje - hva vet jeg. Bilde 2) Tja, svenskene var misfornøyd og krevde mer land så røysa er flytta fra land ut i sjøen på norsk side.Bilde 3) Smålomen var på plass i tjernet ovom Kilpisjarvi.
Etter en kort pitstopp ved Røysa, en meget sosial stopp med nok mygg både til meg og fluesnapperen, startet jeg igjen klivinga opp mot, denne gang over 800 moh, og nå på svensk territorium. Mer enn småsvett opp lia men etter hvert flatet det litt ut og det gikk fint innover flyene selv om skuldrene meldte at det var tungt nok. Og faunaen livet opp, Foruten lomen dukket Fjelljoen opp, skjettåtrasten, heiloa, lerka, ett lemen og ca 1000 reinsdyr. for å nevne noen. Og etter ytterligere 5 km fra Røysa og klokka passerte 20:00 slo jeg leir på ganske nøyaktig 800 moh. Da hadde temperaturen krøpet under comfort temperaturen for myggen, kanskje endte den opp ned mot 3-4 grader.
Fordel med å legge ruta etter stien var de mange bruene som sikret passering av bekker.
Flere hundre reinsdyr på svensk side, kanskje oppimot 1000 som strekte seg over områder over flere kilometer.
Så sier vi GOD NATT - ikke ensom men med tusen rein og flere heiloer som holdt konsert hele natta. Det ble kanskje nok av det gode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar