Fra posisjon oppe i lia kan jeg etter hvert skue ned mot øvre Rostadalen og ikke minst Mostanjavri. Mer en sjø enn et vann kanskje - kanskje utfordrende å fiske fra land men den utfordringa får vi ta. Men så, etter kun å ha sett Stefan på hele strekningen fra Treriksrøysa aner jeg meg at her blir jeg ikke alene. Etter nærmere sjekk gjennom kamerazoomen kan jeg se to telt i posisjon der jeg hadde planlagt leir. Posisjon med litt le for vinden. OK da får jeg bare slå meg ned helt i enden av vannet, vindfullt men sikkert fritt for mygg, ble konklusjonen.
Fin teltbunn ved vannkanten og da oppstår spørsmålet, som alltid i slike situasjoner, skal jeg sette opp teltet først, skal jeg få meg mat først eller skal jeg la iveren ta overhand og rigge til fiskestengene?? Jeg lot klokskapen ta overhånd, rigget telt, kokte meg middag og så kom tiden for fiske. Stort vann - stort redskap heter det så det ble på med sluken. Humøret steg ikke akkurat da intet nappet og intet vaket. Men plutselig et vak, vak betyr insekt og da heller spinner enn sluk. Og på andre kastet - stekfisk. Lovende tenkte jeg men så var moroa over før den egentlig hadde begynt. Kast etter kast og samme resultat som om jeg skulle ha fisket i det badekaret jeg ikke har.
Tilbake ved teltet var gode råd dyre. Ennå mye igjen av kvelden her nord. Er det noen av småvatna det kan være fisk i, noen det er gjennomstrømning nok i til at fisken overlever vinteren. Vi får prøve. Ved ankomst første vannet, forøvrig veldig grunt, oppdaget jeg til min store overraskelse at her vaket det, tett med vak, nesten som i et oppdrettsanlegg. Sikkert bare småfisk tenkte jeg, men bedre enn intet. Men jeg fikk svar på tiltale, her var det fin røye å få og jeg sikret meg en på ca 300g og en på over 500g. Og fantastisk sprek. Dette var opptur.
Moskanjavri - full av stor fin fisk men ikke like lett å lure på kroken. Det fikk også jeg erfare.
Bildene: Men i små tilliggende vann var det enklere å sikre seg mat. Sprek røye på over halvkiloen er ikke å forakte, verken på stanga eller i panna.
Neste dag, vindfull men bra vær ellers. Og da sto Riehttejavri på programmet. Pakket rumpetaska og tok med både sluk og fluesatng, Fluestang da jeg skulle teste storauren i elva på returen. Full av optimisme strenet jeg innover flyene.. Men nedturene skulle stå i kø. Framme ved Riehttejavri blåste det slik at det var nærmest umulig å fiske. Prøvde litt i le ved utløpet men spinneren fikk ingen skrammer av fisketenner. OK - elva er sikkerstikk - det skal bli moro. Men moro ble det ikke. En kattfisk etter mesterlig servering av både flue og spinner sikret nok en nedtur. Slukøret vendte jeg nasen mot base-camp. Vassfis - det var liksom ikke derfor jeg befant meg her inne.
Oppe ved Riehttejavri blåste det slik at det var nesten umulig å fiske. Ingen formasjoner å gjemme seg bak heller.
I Rostaelva skulle jeg virkelig boltre meg med storaure på Zulu Silver eller en March Brown - men det ble nedtur.
Truende skyer var kanskje bakgrunnen både for den friske vinden og det dårlige fiskebettet, det fikk i alle fall skylda her og nå. Så hva nå - å fiske i det store badekaret fristet ikke. Bestemte meg for å strene innover mot svenskegrensa etter et annet vassdrag enn i går. Men først en chat med en finsk turleder. Hyggelig kar som også snakket litt engelsk. Men han var tydeligvis misfornøyd med turfølget - det gikk smått forsto jeg. Og ja - det gjorde definitivt det. Men jeg dro en litt alternativ retning og var spent på om det ble fisk i disse småvatna. Det ble det men ikke av en slik størrelse at det ble noe å skryte av i bloggen. Så jeg returnerte via de samme småvatna jeg besøkte i går. Ingenting i det første men så kom jeg ned til samme vann som i går. Riktignok på andre sida av vannet og der tilsynelatende noe dypere. Og jeg nesten skvatt til da en skikkelig slugger fulgte spinneren mot land men, dessverre, han bare nippet i maten. I øyeblikket veide den kiloet, i dag nærmere to. Men jeg sikret meg to stk ørret og ei fin røye etterpå. Hva hadde turen vært uten dette vannet. Røya var på størrelse med den største jeg fikk i går, ørretene litt mindre. Men dette var opptur.
Det ene lillevannet reddet fiskelykken. Her et godt måltid som jeg bar med meg ned til sivilisasjonen.
Nå var været i endring, vinden begynte å løye men de svarte skyene på alle kanter virket mer truende. Tilbake ved teltet og etter en matbit bestemte jeg meg for å teste badekaret igjen. Nå skulle jeg utvise det største tålmod og finsikte etter de gode plassene. Det endte opp med en dyvåt Surndaling, vassfis igjen og lettere medtatt. Tenkte jeg skulle holde ut striregnet for å kunne krype inn i teltet i oppholdsvær, men måtte til slutt resignere. Tidlig til sengs men greit innomhus læll. Dvs etter hvert frisknet det til og etter hvert ble det også kuling i regnet. Slamringa i teltduken og pepringa av regnet gjorde det helt umulig å sove. Etter hvert som teltduken la seg nedover trynet på meg, og etter hvert krøllet seg rundt hele topplokket steg bekymring for om teltpluggene ville berge. Men det gjorde de - nyteltet besto prøven og etter en dupp på morgenkvisten våknet jeg - merkelig nok til sol. Helt utrolig til skifte på kort tid.
Været skifter fort, her ligger det an til skifte til det værre. Men vi sto han av. I morgen pakker jeg sekken for siste gang og drar mot sivilisasjonen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar