Kenai River - et ubeskrivelig mangfold.

Elvevassdraget Kenai er det store vassdraget på Kenai halvøya og vi reiste i dag langs vassdraget for å finne ut mer av vassdraget som blant annet huser verdensrekorden for King Salmon. Vi startet ved utløpet ved City of Kenai og reiste via to store innsjøer blant annet, innsjøer som gjør at breslammet sedimenteres og som igjen gjør at elva blir fiskbar nesten hele veien. Men før vi ankom City of Kenai hadde vi drept 3 stk pene Dolly Varden i Anchor river, spist den ene og gitt resten til vår lokale Aukrust-figur som solgte skrammel og skrot, brukt fiskeutstyr blant annet. Det mest spektakulære var sluken som var laget av tannrekka eller gebisset til den uheldige. Neppe veldig attraktiv for fisken men spesiell.

I City of Kenai booket vi inn på Uptown Motel og etter en halsbrekkende, les formidabel middagstallerken, ble det kvelden med søking på internet etter neste dags stopp. Deretter soving - trodde vi. Ikke det - for da startet 3. verdenskrig utenfor den lokale puben. Først etter 250 klart adresserte FY til noen, stilnet mannen med den noe iltre og høylydte stemmen av. Men etter ei stund våknet vi igjen da 3. verdenskrig ble restartet. Puben stengte tydeligvis men ikke kjeftamentet til den lokale stammen, og når de ikke fikk være inne var det naturlig å stå utenfor vinduet til ornitologen og meg. Men etter noen rotasjone under dyna, som ikke er dyne, svimte vi av etter hvert.

Neste dag startet med ornitologens time ved Utløpet av Kenai river. Men etter å ha herjet rundt utløpet med kikkert og fotoutstyr, viewpoint etter viewpoint uten nye arter, så ornitologen noe deppet ut. Vi drar videre befalte han og vi dro - mot Skilak lake. En skarv og en hegre ble observert, hegren ble av legmannen senere underkjent og definert som en grankvist. Nå er ornitologen desperat tenkte jeg og trøstet ham senere med en falk oppe ved upper Ohmer Lake - fantastisk. Etter enda en kort kjøretur ble det stopp ved en liten bekk, en bekk full av laks, og full er ingen overdrivelse. Her passerte det laks i store stimer konstant, smålaks fra 1-2 kg. Og som det ikke var nok så dukket det opp en svartbjørn, han plukket majestetisk opp en fisk og lusket inn i buskaset. Og jeg - jeg fikk filmet hele seansen - trodde jeg. Ved demonstrasjon av årets video til ornitologen så bekreftet sannhetens øyeblikk at jeg hadde slått av opptak istedet for å starte det. Livets vidunderlige bagateller mente ornitologen - legmannen var slett ikke enig akkurat da.

Etter noen hundre meter ble det bråstopp igjen - Grizzly med to unger. Flere biler stoppet opp men ble sittende i sine respektive biler. Vi valgte alternativ strategi - ut av bilen og lett trav etter bamsen med kikkert, foto og videokamera - og en bjørnespray på deling. Ornitologen fikk et skudd av ene ungen mens jeg fikk filmet rumpa av bamsen i ca 1,5 sekunder. Pytt, pytt tenkte jeg da, jeg har da praktfilm av svartbamsen.

Sitter nå i senga in the middle of nowhere, dvs i Hope. Som o-løper må det være karriærens største bom, det å ikke finne en by. Dvs by og by, etter hvert fant vi Old town, som var "byen" og etter å ha slått følge med souvenirdama til skogs, endte vi her inne i granskogen. Og her sitter vi sammen med ei pratsom kvart eskimodame og hennes nakkeskadede mann med jevnlig hodepine og undrer på hva morgendagen bringer. Tror vi skal til fjells med SUV eller ATV, de har lovet sightseeing. Og eskimoen lovde et fugleliv uten sidestykke som gjorde at ornitologen ble lettere beruset, uten kunstige tilsetninger. Morgendagen vil vise om eskimoen fra Nome er å stole på. Vive la Hope - leve Håpet.

Nils poserer sammen med Anchor Points store sønn som etter eget utsagn hadde en enkel fiskeregel - don't mind the rules.

Skilak Lake, ett av to store sedimenteringsbasseng for Kenai river.

Vel framme ved Seaview, old town of Hope.