Tilløp til dramatikk - uten bjørn.

Gårsdagen åpnet med sightseeing i Deadhorse, en nesten uvirkelig by med tilhørende menighet. En slags villmannsland i villmarken. Etter etterfylling av lite luft i et dekk startet returen i hufsende kald polvind. Stoppet for fiske underveis med en fin harr som resultat, fortsatte sørover og stoppet opp for å campe ved elva. Etter nok en fin harr på land, landet vi i teltet, fortsatt i iskald vind.

Neste morgen, altså i dag, startet med snøbyger og punktert dekk. Gode råd dyre. Besluttet da at vi bare måtte avslutte polarområdet og prøve å komme oss over fjellet. På det høyeste, godt over 1400 moh, danset vi på nysnø med trillebårhjul på venstre bakhjul, les reservehjul. Med bratte, både opp og nedoverbakker, ble det utfordrende for en stakkar med sommerdekk og dårlig sikt. Men etter 200 meter lavere, på sørsiden, pustet vi lettet ut og vi er nå glade for at vi er tilbake i Coldfoot med muligheter for dekkskifte i morgen - håper vi. Coldfoot har på ulike måter blitt vårt hjem her oppe. Det positive er at vi i dag kan se fjellene, altså det er oppholdsvær om enn fortsatt kaldt.

Nils har nesten hatt faunaorgasme, har boltret seg i nye og spennende arter. Vi jobber med statistikk og kommer tilbake til den. Også kjente arter som moskus og rødrev ble observert, moskusen dog i sitt opprinnelige landskap.

Moskusen i sitt rette element - iskald polarvind.